Jeg ble nylig tipset om en video som heter «Do vaccines make us healthier?» som trekker frem fire studier som alle skal vise at uvaksinerte barn har bedre helse enn vaksinerte barn. Kan det virkelig stemme? Selvsagt ikke, så la oss se litt på hva videoen ikke forteller oss.
De tre første studiene nevnt i videoen ble alle publisert i 2020, så selv om jeg har skrevet om dette tidligere, er det interessant å se på nyere forskning. Ettersom folk som lege David Gorski har gått gjennom disse studiene i detalj tidligere, er veldig mye av poengene mine hentet fra ham og andre kilder som har gjennomgått disse studiene.
Klikk derfor gjerne på lenkene for å lese enda mer grundige gjennomganger av studiene, men jeg ønsker å gjøre dette enkelt tilgjengelig for et norsk publikum, og spe på med noen av mine egne analyser, så derfor skriver jeg denne bloggposten.
Og hvis du ikke er så glad i å lese lange tekster kan du høre meg gå gjennom innholdet i denne bloggposten i min podcast Tomprat:
Eller du kan se samme podcastepisode på YouTube:
1) Studie av Hooker & Miller
Den første studien heter «Analysis of health outcomes in vaccinated and unvaccinated children: Developmental delays, asthma, ear infections and gastrointestinal disorders» og ble utført av Brian S Hooker og Neil Z Miller.
I videoen fremstilles disse forskerne som «uavhengige forskere», men både Hooker og Miller er kjente vaksinemotstandere som ikke på noe måte er særlig objektive i dette spørsmålet. Hooker har samarbeidet med Andrew Wakefield, publisert antivaksineforskning tidligere som har så store metodologiske feil at de er slaktet av eksperter, og er finansiert av antivaksinegrupper. Her er det lite objektivitet fra startstreken.
Og ja, jeg skrev for kort tid siden en egen bloggpost om Hooker hvor jeg går gjennom alle hans hårreisende påstander rundt covid-vaksiner, som at vaksinene kan gjøre oss til hybrider, endre vårt DNA, og at de inneholder aborterte menneskefostre og derfor farlige. Alle påstandene er feil. Lite troverdig fyr altså.
I en kritisk analyse av denne studien på healthfeedback.org kan vi blant annet lese:
Notably, the first author of the 2020 study is Brian Hooker, a chemical engineer who previously published a now-retracted study purportedly showing higher rates of autism in African-American boys who had been vaccinated. The study had used “fraudulent methods and failed to disclose conflicts of interest,” said Wagner. Health Feedback also covered the retracted study in an earlier review. The second author of the 2020 study is Neil Z. Miller, a journalist without any training in biology or medicine, who has published other questionable studies in the past.
(Health Feedback er et verdensomspennende nettverk av vitenskapsfolk som faktasjekker medias fremstilling av helse og medisinsk forskning.)
I studien så de på helsejournaler til tre ulike, ikke navngitte helseklinikker. Utvalget av barn var basert på et «lett tilgjengelig utvalg». Det er problematisk, fordi heller enn å finne barn som er representative for befolkningen, velger man ut tre legepraksiser forskerne sannsynligvis står bak eller allerede samarbeider med. Og, gitt de to forskernes bakgrunn, er disse sannsynligvis også relativt alternativmedisinske eller vaksinekritiske. Dermed er deltakerne i studien neppe spesielt representative for øvrig befolkning.
Dette gjør jobben enklere for forskerne, men dataene desto mindre generaliserbare og pålitelige.
Vi kunne stoppet den kritiske analysen allerede her, fordi vi ser allerede at dette er data som ikke er representative eller objektive. Hvis dette er legekontor drevet av leger og som benyttes primært av antivaksine-foreldre, som da også som regel er skeptiske til medisinske diagnoser og tradisjonell medisin, vil helsedata være lite sammenlignbare med helsedata i den generelle befolkningen.
Har man en ide om at vaksiner fører til autisme, og dermed ikke har vaksinert sine barn, vil sannsynligheten for at man vil ønske å få diagnostisert noen av sine barn med autisme også være vesentlig lavere. Tror man at vitaminer og healing kurerer meslinger og adhd, vil man neppe gå til legen med dette.
Men la oss likevel se nærmere på hva studien fant.
Allerede i starten av forskningsartikkelen fremstiller forskerne det som om det er stor vitenskapelig uenighet om vaksiner fører til autisme, krybbedød, øreinfeksjoner og kroniske tilstander som astma. Det er det ikke, som vi skal se i slutten av denne bloggposten. Men det viser at de to forskerne definitivt er kritiske til vaksiner i utgangspunktet.
De hevder også innledningsvis i studien at vaksinestudier aldri er placebokontrollerte fordi det vil være uetisk å utsette en uvaksinert kontrollgruppe for risiko. Dette er tull, noe jeg har skrevet om tidligere. Det finnes mange placebokontrollerte vaksinestudier. Ja, selv den nye Pfizer-vaksinen mot covid-19 brukte saltvannsinjeksjoner i placebogruppen.
I metodedelen av studien kan vi lese at de ville teste hypotesen at uvaksinerte hadde færre tilfeller av utviklingsvansker, astma, øreinfeksjoner og gastrointestinale sykdommer. De delte derfor barna i to grupper: De som hadde fått minst én vaksine før de fylte ett år (eller rett rundt ettårsdagen), og de barna som ikke hadde fått noen slike vaksiner før fylte ett år.
* Les også: Det naturlige er at barna dine dør
Deretter sammenlignet de helsedata for disse i årene fremover. De analyserte derimot ikke tidsintervallet mellom en vaksine og når en sykdom ble diagnostisert, noe som er merkelig. En tidsmessig sammenheng er jo svært sentralt.
Totalt inkluderte de ca 2000 barn. Og av disse var hele 30,9% uvaksinerte før de fylte ett år! Det demonstrerer jo det tidligere poenget med at disse legepraksisene på ingen som helst måte er representative ettersom vaksinedekningen i USA ligger betydelig høyere enn det for små barn. Dette er åpenbart klinikker som tiltrekker seg vaksinemotstandere, noe som vil påvirke hvordan diagnostisering utføres og vektlegges avhengig av vaksinestatus på barna.
Healthfeedback.org skriver følgende om studien:
Scientists who evaluated the study told Health Feedback that it contains numerous methodological flaws, one of which is the non-representative sample population. Karina Top, an associate professor of pediatrics at Dalhousie University, pointed out that the proportion of unvaccinated children in the study was much higher than that in the general population. According to a 2019 CDC report on vaccine coverage, only 1.3% of U.S. children had received no vaccinations at two years of age, yet “30% of children in their sample of three pediatric practices had received no vaccines,” she said.
This raises questions about the type of pediatric practices included in the study. If the physicians at these practices were unsupportive of vaccination or more willing to provide medical exemptions for vaccination, these clinics would have drawn families who are more vaccine-hesitant or who object to vaccines for various reasons, she explained.
Det de til slutt fant var at vaksinerte barn hadde høyere sjanse for utviklingsvansker, astma og øreinfeksjoner. De fant ingen forskjell for gastrointestinale sykdommer.
I studien tok de også for seg hodeskader, fordi dette mente de var helt uavhengig av vaksineringsstatus, og dermed kunne det fungere som en kontroll. Hypotesen var at antall hodeskader burde være likt i de to gruppene, noe som høres fornuftig ut. Men fascinerende nok så fant de en forskjell her, noe som altså bekrefter kritikken av studien. Forskjellen viste at uvaksinerte barn sjeldnere oppsøkte lege, selv for hodeskader. Men dette drøfter de ikke noe videre i studien, merkverdig nok.
Men i analysen justerte de ikke for noen som helst variabler som miljømessige ulikheter, kosthold, arvelighet, bosted, sosioøkonomiske forhold eller andre helsemessige forhold (født for tidlig? rusproblemer hos foreldre? foreldre som røyker?) osv. Ei heller noen vurdering av i hvilken grad foreldrene hadde tiltro til medisin og leger eller hvor ofte de hadde oppsøkt legekontor med barna sine. Noe som igjen gjør dataene fullstendig verdiløse.
På healthfeedback.org skriver de:
Apart from the non-representative sample population, Wagner pointed out that “A large problem with this study is that the researchers did not control for differences between the groups of unvaccinated and vaccinated children.”
Controlling for differences between vaccinated and unvaccinated children is important, as vaccination status itself is associated with other factors that can influence health outcomes but do not result from vaccination itself. For example, vaccinated children are more likely to see a doctor when unwell compared to unvaccinated children for various reasons, such as socioeconomic status, accessibility to healthcare services, and possibly greater trust in healthcare professionals.
As a result, vaccinated children are much more likely to be diagnosed with medical conditions, but this does not necessarily mean that they are more likely to develop such conditions in the first place.
En studie fra 2005 som undersøkte hvilke faktorer som skilte foreldre som vaksinerer barna fra foreldre som ikke gjør det, fant blant annet at en av årsakene var:
low perceived susceptibility to and severity of vaccine-preventable diseases
Altså har vaksinekritiske foreldre en lavere grad av tro på at barna kunne få smittsomme sykdommer, og lavere tro på at slike sykdommene er farlige. Ergo vil de som nevnt også med stor sannsynlighet oppsøke lege sjeldnere når barna blir syke, noe denne studien også demonstrerte.
Vi vet for eksempel at øreinfeksjoner stort sett går over av seg selv uten behandling. Dermed vil alternativtroende foreldre mest sannsynlig «behandle» barna selv med alternative remedier heller enn å gå til legen, fordi de tror på ikke på den behandling legen kan gi uansett. Da er det også klart at det vil føre til vesentlig færre diagnoser av øreinfeksjoner hos slike barn enn hos foreldre som stoler på moderne medisin og ønsker at en lege skal sjekke barnet når det har det vondt.
Foreldre som ikke stoler på moderne medisin vil også i mindre grad få sine barn utredet for utviklingsvansker. Hvis man da ikke korrigerer for slike variabler, vil resultatene være helt meningsløse.
Det skumle er at slike data må disse helseklinikkene nødvendigvis ha. De er nødt til å ha statistikk på hvor ofte foreldre og barna oppsøker legen. Så når det ikke ble inkludert er det et tydelig tegn på at forskerne bevisst utelot å korrigere for dette – sannsynligvis fordi da ville resultatet deres blitt nullet ut.
Det fremkommer heller ikke av studien om barn som ble vaksinert f.eks. etter 14 måneder ble regnet som «uvaksinerte» fordi de ikke fikk vaksinen innen første leveår, noe som da også vil forkludre resultatene.
De valgte også å utelate data om ADHD og autisme fordi de mente det var for få tilfeller til at de kunne analysere disse statistisk. Som kanskje er en annen måte å si at de fant ingen forskjell mellom vaksinerte og uvaksinerte barn, så da droppet de å rapportere disse funnene…
Så studien er altså fullstendig upålitelig. De mest fundamentale grep, som å justere for ulike relevante variabler, ble utelatt. I tillegg er altså begge forskerne kjent for å ha produsert «forskning» tidligere som skal vise at vaksiner er farlige, men med metoder som ikke holder vann.
2) Studien av Lyons-Weiler & Thomas
Den andre studien videoen viser til heter «Relative Incidence of Office Visits and Cumulative Rates of Billed Diagnoses Along the Axis of Vaccination»
Igjen ser vi at studien er utført av to kjente vaksinemtostandere, Paul Thomas og James Lyons-Weiler. Det er et dårlig utgangspunkt for en objektiv studie.
Ja, Paul Thomas mistet i desember 2020 legelisensen sin for å nekte å bruke munnbind når han behandlet pasienter og for å ha oppfordret andre til å nekte bruk av munnbind midt i en global pandemi som har drept flere hundre tusen amerikanere.
Medvirkende årsaker var at han også hadde utsatt sine pasienter for grov feilbehandling og risiko, som da en ni år gammel uvaksinert gutt som hadde fått et langt og dypt kutt i hodet ble behandlet av foreldrene med sølvvann før de sydde såret hans selv. Han vaksinemotstanderforeldre brydde seg ingenting om hygiene da de behandlet ham (de tror jo ikke på bakterier og virus), så gutten fikk akutt stivkrampe som gjorde ham så syk at han måtte intuberes, mates gjennom tube, og ligge på sykehus i to måneder.
Paul Thomas var hans behandlende lege og da han skulle følge opp gutten senere anbefalte han homeopatisk behandling og kosttilskudd (!), uten noen anbefaling om at gutten nå kanskje burde vaksineres mot stivkrampe selv om han nettopp holdt på å dø av dette.
James Lyons-Weiler er ikke stort bedre. Han er en aktiv covid-fornekter uten noen medisinsk kompetanse som blant annet fikk sitt vitnesbyrd i en rettssak om en påstått vaksineskade avvist fordi retten fant ham «lite overbevisende» og at han ikke baserte sine påstander på medisinske data.
Allerede tidlig i februar 2020, før covid-pandemien hadde spredt seg særlig utenfor Kina, hevdet han uten noe evidens at SARS-CoV-2 var produsert i et laboratorium. Dataene han la frem for denne påstanden ble sjekket og publisert i en studie som fant at han ikke hadde dekning for sine påstander – og at påstandene var biologisk sett direkte feil.
(Vi vet ikke med sikkerhet hva opphavet til SARS-CoV-2, men de spesifikke forklaringene han ga for at viruset måtte være laget av mennesker, var beviselig feil.)
I tillegg har han spredd påstander om enorme antall alvorlige bivirkninger fra bl.a. Moderna-vaksinen, noe som også er feil og faktasjekket blant annet her.
Så ja, jeg ville nok vært skeptisk til å stole på en studie gjennomført av slike antivitenskapelige og vaksinefornektende forskere – hvor den eneste av dem som har noe medisinsk kompetanse ikke lenger har lov til å praktisere som lege.
I studien så de på alle pasienter som ble født mellom 1. juni 2008 og 27. januar 2019 som oppsøkte legekontoret til Paul Thomas innen sine første 60 levedager, og som hadde et siste besøk etter 60 levedager. De satt da igjen med 3324 barn hvor 2763 var vaksinert med en eller flere vaksiner. Igjen ser vi en overraskende høy grad av uvaksinerte barn, noe som igjen tyder på at disse ikke er representative for befolkningen som helhet.
Det første de fant, ironisk nok, er at de vaksinerte barna hadde betydelig færre tilfeller av sykdommer som barnevaksinene beskytter mot, f.eks. kikhoste, rotavirus og vannkopper (som ikke er en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet, men er det i USA).
Ergo: Deres egen vaksinekritiske studie viste at vaksiner virker!
Det var riktignok heller ikke veldig mange tilfeller av disse sykdommene hos de uvaksinerte barna, men det skyldes flokkimmunitet. Når de aller fleste i befolkningen er vaksinert vil i mye mindre grad disse sykdommene spre seg og smitte uvaksinerte.
Før man begynte å vaksinere var dette sykdommer de aller fleste barn fikk i løpet av de første leveårene, og tall på smittede har for de fleste av sykdommene falt med nesten 100% etter at vaksinering startet.
Nettstedet healthfeedback.org har gjennomgått også denne studien, og konkluderer slik:
The analyses conducted in the study are based on a new, unvalidated metric developed by the authors, for which they did not provide evidence showing it to be a reliable indicator of disease incidence. Potential bias may also have affected the diagnosis of illnesses in unvaccinated and vaccinated children, which is not accounted for in the study.
Her peker de på mye av de samme problemene som i den første studien, nemlig at man ikke har korrigert for «villighet» til å oppsøke lege mellom gruppen som var positive til vaksiner og den som var negative til vaksiner. Som tidligere vist er det naturlig at vaksinepositive foreldre i mye større grad oppsøker leger når barnet er sykt, og disse vil da registreres med mer sykdom enn barna til antivaksineforeldre – uten at det betyr førstnevnte gruppe faktisk hadde flere sykdommer.
Studien bærer også preg av intens p-hacking. Dette er en metode som brukes bevisst eller ubevisst av forskere for å skvise et positivt resultat ut av dataene ved å analysere så mange ulike ting at man til slutt gjennom statistisk tilfeldighet alene finner noe som er statistisk signifikant. Veldig enkelt forklart anser man et resultat som statistisk signifikant hvis det har en p-verdi lavere enn 0,05. Det betyr igjen, litt overforenklet, at tester man 20 ulike ting er det statistisk sannsynlig at man får en falsk positiv.
Et godt eksempel på dette er da påstanden om at å spise sjokolade er slankende gikk viralt i 2015. Konklusjonen var basert på en studie hvor noen tyske forskere fant at folk som gikk på lavkarbodiett gikk ned i vekt 10% raskere hvis de spiste en sjokolade hver dag. Media plukket opp denne nyheten ukritisk, og mange store aviser kjørte forsidesaker med denne «gladnyheten».
Problemet var bare at studien var designet for å utnytte p-hacking. Mannen bak studien var «Johannes Bohannon», som egentlig heter John Bohannon, og han er journalist. Riktignok med en doktorgrad i molekylærbiologien til bakterier, men ingenting relatert til mennesker eller medisin. Og forskningsinstituttet som ga ut studien var oppdiktet.
Studien i seg selv var derimot reell. De gjennomførte en klinisk studie og ga halvparten av deltakerne en sjokolade om dagen. Og ja, de som spiste sjokolade gikk i snitt ned i vekt litt raskere enn kontrollgruppen. Men, som Bohannon selv skriver:
Here’s a dirty little science secret: If you measure a large number of things about a small number of people, you are almost guaranteed to get a “statistically significant” result. Our study included 18 different measurements—weight, cholesterol, sodium, blood protein levels, sleep quality, well-being, etc.—from 15 people. (One subject was dropped.) That study design is a recipe for false positives.
Think of the measurements as lottery tickets. Each one has a small chance of paying off in the form of a “significant” result that we can spin a story around and sell to the media. The more tickets you buy, the more likely you are to win. We didn’t know exactly what would pan out—the headline could have been that chocolate improves sleep or lowers blood pressure—but we knew our chances of getting at least one “statistically significant” result were pretty good.
[…]
With our 18 measurements, we had a 60% chance of getting some“significant” result with p < 0.05. (The measurements weren’t independent, so it could be even higher.) The game was stacked in our favor.
De utnyttet bevisst p-hacking (på en særdeles liten gruppe mennesker, bare 16 personer) for å demonstrere hvor lett det var å utføre en «legitim vitenskapelig studie» og få den publisert. Bohannon og hans medhjelpere gjorde dette på oppdrag for et TV-program ala norske Folkeopplysningen, og oppnådde det de ønsket.
I Lyons-Weiler/Thomas-studien på vaksinerte vs uvaksinerte barn er det stor fare for at de enten har utnyttet p-hacking bevisst, eller lurt seg selv. De undersøkte svært mange faktorer og koblet sammen datasett på svært mange ulike måter til de klarte å finne noen positive resultater de kunne rapportere. Men da er det vanskelig å vite om dette var rene tilfeldigheter eller faktiske reelle resultater ettersom disse endepunktene ikke var godt definert fra starten av.
Siden disse dataene er fra Paul Thomas’ sitt eget legekontor, og han er tilhenger av den tilbakeviste ideen om at vaksiner fører til autisme og andre helseskader, vil det også være vanskelig å vite om dataene er objektive. Det er ikke usannsynlig at han i sin praksis vil ha hatt en større tendens til å utrede et barn for autisme når han vet de er vaksinert med f.eks. MMR-vaksinen, enn om de ikke er det. Bevisst eller ubevisst.
Og igjen, siden de bruker fakturerte konsultasjoner som datagrunnlag, vil også eventuelle «små signaler» blir forstørret opp vesentlig. Dette fordi de ikke sammenligner et barn med en diagnose vs et barn uten. De ser derimot på antall legebesøk.
Så ettersom både legen og en betydelig del av foreldre er vaksinemotstandere, noe som påvirker både villighet til å oppsøke lege, og villighet til å diagnostisere påståtte «vaksinerelaterte sykdommer», vil ett enkelt slikt tilfelle hos et vaksinert barn generere mange fakturerte legebesøk. Så heller enn et 0:1-forhold, får man kanskje et 0:10-forhold, hvis et barn har 10 legebesøk for å utrede autisme eller uviklingsvansker. Forskjellen mellom gruppene forsterkes altså mange ganger.
Dette innrømmer forskerne selv, men fremstiller det som en styrke i studien. Altså at man i større grad ser forskjellene tydelig. Men i realiteten vil dette gjøre dataene mindre presise og man får statistiske signifikante forskjeller der det i realiteten ikke er det.
Denne statistiske metoden de har brukt er også en de selv har funnet på, og som aldri er brukt i andre studier. Sannsynligvis fordi med mer korrekte statistiske metoder ville forskjellene vært mindre eller forsvunnet helt.
Atter en upålitelig studie, altså.
3) Studie av Garner
Denne studien heter «STATISTICAL EVALUATION OF HEALTH OUTCOMES IN THE UNVACCINATED» og er ingen egentlig studie. Det er en spørreundersøkelse som ble gjennomført i perioden april 2019 til juni 2020. Spørreskjemaet gikk ut til uvaksinerte amerikanere i de fleste delstater og bestod av et skjema de kunne sende inn via posten, personlige intervjuer og oppfølgingsintervjuer via telefon.
Skjemaene ble fylt ut av foreldre til uvaksinerte barn i alderen 3-17 år, hvor de også stod fritt til å inkludere alle andre familiemedlemmer, seg selv inkludert, som ikke var vaksinert. Her skulle de selvrapportere alle tilfeller av helseproblemer familiemedlemmene hadde hatt. Eneste krav var at ingen av dem hadde mottatt noen vaksiner overhodet.
Hypotesen de ville teste var også her påstanden om at uvaksinerte har mindre helseproblemer enn vaksinerte. Og i rapporten går det tydelig frem at forskeren tar utgangspunkt i at vaksiner er fryktelig farlige, så igjen har vi med en særdeles lite objektiv studie å gjøre.
Størstedelen av rapporten er side opp og side ned med antivaksineretorikk, anklager mot onde «Big Pharma», konspirasjonstorier osv. Dette er altså et dokument laget for å bevise at vaksiner er farlige, ikke for å teste en hypotese på en objektiv måte. Det er ikke en studie, men antivaksinepropaganda.
Totalt inkluderte de ca 1500 personer i undersøkelsen. De drøfter så muligheten for bias, altså at det faktum at disse foreldrene var motstandere av vaksinering kan ha påvirket helsen til barna på noen måte, og konkluderer med at det er umulig. Som jo er rart da det nok ikke er usannsynlig at vaksinemotstandere i større grad også er mer opptatt av f.eks. kosthold, som kan være en variabel man bør korrigere for.
Men viktigere enn dette, så har selvsagt vaksinemotstand en enorm effekt på hvordan foreldre opplever helsen til sine barn. Her er det mye kognitiv dissonans ute og går, og som vi har drøftet tidligere så vil nok alternativtroende foreldre i mindre grad utrede sine barn for ulike lidelser som de tror skyldes vaksiner. De vil også ha et insentiv til å underrapportere sykdom, fordi de er så overbevist om at å ikke vaksinere barnet var det beste for deres helse.
Ettersom de selv kunne velge fritt hvilke uvaksinerte familiemedlemmer de ønsker å rapportere data for, kunne de selvsagt også utelate de som faktisk hadde vært mye syke, eller hadde kroniske sykdommer. Det vet vi ingenting om ettersom forskerne ikke vet noe om hverken svarprosent eller grunnlaget for hvilke familiemedlemmer som helsedata ble rapportert for.
Og ingen av disse helsedata ble kvalitetessjekket mot faktiske legejournaler. Det var kun opp til foreldrene eller familiemedlemmene selv å vurdere dette subjektivt.
Jeg mener, hvor stor andel foreldre som aktivt har unnlatt å vaksinere sine barn tror dere vil innrømme at barnet ble sykere av den avgjørelsen? Som vi snart skal se finnes det mange svært store og rigide studier som har vist at uvaksinerte barn definitivt er vesentlig mye oftere syke enn vaksinerte barn. Men dette vil selvsagt foreldre til uvaksinerte barn nekte for.
Og ettersom deltakelse i spørreundersøkelsen er helt frivillig, hvor mange antivaksineforeldre med barn som har utviklet autisme eller andre helseproblemer tror du velger å delta i en undersøkelse som de i praksis da vil bidra til å vise at deres valg var feil?
Med andre ord så er denne undersøkelsen fullstendig verdiløs. Det eneste den måler er om vaksinemotstandere tror de handlet riktig da de ikke vaksinerte sine barn – og det tror de selvsagt.
Så hva fant de i «studien»? Vel, sjokkerende nok fant de at det ikke var noen tilfeller, ikke et eneste (!) tilfelle av hjertesykdom, diabetes, autisme, adhd, talefeil, krybbedød, kreft og leddgikt hos de uvaksinerte. Wow. Det er imponerende, men selvsagt eksepsjonelt misvisende, noe vi skal se på etterpå når vi ser på data fra ordentlige studier.
For et lass andre tilstander og sykdommer var tallene selvsagt mye lavere hos uvaksinerte enn hos vaksinerte, i følge denne spørreundersøkelsen. Selvsagt vil vaksinemotstandernes selv vurdere det slik, men det gir oss ingen objektive data om reelle forskjeller mellom disse gruppene.
4) Studie av Mawson
Til slutt skal vi ta med en litt eldre studie som også omtales i YouTube-videoen. Denne studien heter «Pilot comparative study on the health of vaccinated and unvaccinated 6- to 12- year old U.S. children» og er, som navnet tilsier, en pilotstudie.
Denne studien har en brokete historikk. Studien ble delvis publisert i 2017, men så ble den trukket tilbake. Så ble den republisert i sin helhet, og så trukket tilbake igjen. David Gorski har skrevet mye om denne studien som han har fulgt helt siden de begynte å be om pengedonasjoner til å gjennomføre studien tilbake i 2012. Ja, han har skrevet veldig mye om Mawson og viser hvordan hans forståelse av forskning er særdeles svak.
Snopes gikk gjennom studien tilbake i 2017 og karakteriserte den slik:
This study, with its suspect statistics and devil-may-care attitude toward methodological design, is a case-study in how to publish a misleading paper with faulty data.
Ikke så tillitsvekkende.
Snopes peker på at også dette var en frivillig spørreundersøkelse der de inkluderte 415 mødre som hadde valgt å holde barna i hjemmeskole og valgt å ikke gi barna sine vaksiner. Studien ble finansiert gjennom innsamling av penger via antivaksinenettstedet «Age of Autism», noe som igjen sier litt om manglende objektivitet.
Snopes skriver også videre:
As we will describe below, these de facto retractions and high level of scrutiny stem not from a conspiracy to silence work critical of the medical establishment, but from the myriad ethical, methodological, and quantitative problems inherent in the study and to the research group behind it.
Dette er viktig, fordi min og andres kritikk av disse studiene skyldes ikke at vi ikke vil akseptere data som ikke støtter opp om vaksinering. Nei, det skyldes at studiene rett og slett er så dårlige og fulle av feil at konklusjonene ikke holder vann.
Som med alle de andre forskerne nevnt så langt, er også Anthony R. Mawson tilhenger av Andrew Wakefield, den moderne antivaksinebevegelsens far, så han er altså ikke særlig objektiv i spørsmålet om vaksiner. I tillegg til innsamling av penger gjennom «Age of Autism», ble studien også finansiert av to andre store og kjente antivaksineorganisasjoner.
De vitenskapelige journalene hvor studien ble publisert i hhv 2016 og 2017 er begge kjent for å ta godt betalt for å publisere forskning i bytte mot å ikke være så kritiske i fagfellevurderingen. Man kan altså betale seg til å få publisert dårlige studier, noe Snopes demonstrerer i sin artikkel.
Fagfellevurderingen var også svak. I 2016-publiseringen ble en kiropraktor, som aldri selv har publisert en eneste forskningsartikkel eller har noen som helst kompetanse innen epidemiologi eller vaksiner, bedt om å fagfellevurdere artikkelen. Ikke mye til «fagfelle» altså. Og tidsskriftet har eksempelvis tidligere publisert en artikkel om «chemtrails», en kjent og kjær konspirasjonsteori, noe som sier litt om nivået på innholdet.
Den andre journalen hvor samme studie ble publisert i 2017 var på det tidspunktet bare to år gammelt og helt ukjent.
Ser vi på selve forskningen, så var utvalget av deltakere særdeles lite representativt for amerikanere flest. Det var altså mødre som har valgt å hjemmeskolere barna sine. Vi vet at slike foreldrene i mye mindre grad enn andre foreldre tar barna med til legen, og har mindre tillit til vaksiner enn andre.
Forskerne sjekket heller aldri hvor stor andel som faktisk svarte på studien. Det kan være at disse 415 mødrene utgjorde en mikroskopisk andel av alle som opprinnelig hadde mulighet til å svare på undersøkelsen. Så igjen får vi en selvseleksjonsbias hvor de med sterke insentiver svarer på undersøkelsen fordi de ønsker å hjelpe den til å få det resultatet vaksinemotstanderne ønsker, mens de foreldre som ikke vil ødelegge dataene med å fortelle om barnas faktiske sykdommer unnlater å delta.
Antall deltakere i studien, totalt 666 barn, er også alt for få til å kunne utføre noen statistisk rigide analyser. Og da Mawson forsøkte å gjøre dette endte han opp med så vide konfidensintervaller at resultatene blir meningsløse.
Og heller ikke i denne studien ble det kontrollert for noen eksterne variabler som sosioøkonomiske forhold, familiens helsehistorie, bosted, morens alder ved fødsel, rusmisbruk, om barnet ble født for tidlig (som er helt sentralt når man skal vurdere risiko for utviklingsvansker), og en rekke andre relevante faktorer.
Legg til at ca 8 av 10 slike innledende pilotstudier gjerne har feil resultat i forskningens verden, så sier det vel litt om hvor må vekt man skal legge på den. Pilotstudier er ment for å undersøke om det finnes noe å forske videre på i større og mer ordentlige studier, og evt hvordan slik studier bør utformes, ikke å faktisk konkludere med noe i seg selv.
Så når folk bruker en slik pilotstudie som evidens, har de ikke forstått at en pilotstudie er bare hakket bedre evidens enn anekdoter. Og i dette tilfellet, når studien i seg selv er en selvselektert spørreundersøkelse, er det i praksis bare en samling anekdoter som har nøyaktig null vitenskapelig verdi.
Mer generelt
Så alle disse fire studiene er søppel. Enkelt og greit. De har alle særdeles dårlig metodologi, høy grad av bias, et par av dem er basert på frivillige spørreundersøkelser delt ut til vaksinemotstandere, og alle er publisert i tvilsomme og lite pålitelige vitenskapelige journaler med tvilsom fagfellevurdering.
Og hvis du ikke ønsker å akseptere det, vil jeg stille deg spørsmålet: Ville du akseptert at man godkjente vaksiner og legemidler basert på slike studier?
Mener du at f.eks. covid-vaksiner burde få godkjenning på grunnlag av at man spurte 500 personer som hadde fått vaksineren og sa «det føles som om virket for meg!» Eller ville du akseptert at man godkjente et legemiddel basert på data hvor man ikke har noen kontrollgruppe, blinding, hvor forskerne selv var betalt av legemiddelselskapet, hvor forskerne selv hadde brukt mange år på å hevde at legemiddelet virket allerede før studiene var gjort, hvor det ikke ble kontrollert for noen variabler som kan påvirke resultatet, hvor alle deltakerne i studien var betalende klienter hos forskerne selv, eller hvor alle resultatene ble samlet inn via frivillig spørreundersøkelse heller enn på objektive, statistiske holdbare, representative grupper?
Nei, jeg tenkte meg det.
Men hvorfor aksepterer alltid vaksinemotstandere og alternativtilhengere studier av en så svak kvalitet at legemidler og vaksiner aldri ville blitt godkjent på samme grunnlag? Hvorfor ønsker de en lavere standard for evidens når det gjelder det de ønsker å tro på, enn hva legemiddelindustrien og regulerende myndigheter må forholde seg til?
Hvis de virkelig tror at vaksiner er farlige, eller homeopati virker, hvorfor krever de ikke samme grad av kvalitet på forskningen for å vise dette som de gjør av «Big Pharma»?
Man kan kritisere legemiddelindustrien for mye (noe jeg har gjort i et eget kapittel i min bok Placebodefekten, samt i flere foredrag og podcaster), men hadde de sluppet unna med samme svake forskning som vaksinemotstandere gjør, ville jeg vært ekstremt skeptisk til vaksiner og legemidler jeg også.
Jeg er sjeleglad for at det er ekstremt strenge standarder for kvalitet på studier hvor legemidler og vaksiner skal vurderes for godkjenning. Det er krav til størrelse på antall deltakere, på blinding, på randomisering, kontrollgruppe, dokumentasjon av statistiske analyser som er foretatt, grundig fagfellevurdering, publisering i anerkjente vitenskapelige journaler av høy kvalitet, og til slutt rigid granskning av ekspertgrupper som sjekker alle data om sikkerhet og effekt før markedsføringstillatelse innvilges.
Men når det gjelder vaksinekritisk forskning så forkastes alt dette og man sitter i praksis igjen med studier som er små, dårlige og designet for å finne det man ønsker uten at noen objektiv instans har vurdert dataene.
Jeg skjønner ikke at vaksinemotstandere ikke stiller høyere krav til egen forskning hvis de er så sikre i sin sak.
Hva forteller skikkelige studier oss om vaksinerte vs uvaksinerte?
Så la oss se litt på hva studier av høy kvalitet har funnet når det gjelder helsen til uvaksinerte vs vaksinert barn. Det er så langt publisert mer en 150 gode studier som har undersøkt om det finnes noen sammenheng mellom vaksiner og autisme. Her er totalt flere millioner vaksinerte barn sammenlignet med uvaksinerte, og man finner ingen som helst forskjell i antall tilfeller autisme.
Jeg skrev selv om dette tilbake i 2013 på et tidspunkt hvor tallet på slike studier hadde passert 100.
En studie publisert i Pediatrics i 2010 fant at barn som var vaksinert i sitt første leveår scoret høyere på kognitive tester enn ikke-vaksinerte barn når de ble testet 7-10 år senere.
I en studie fra 2019 fant man det samme hos barn i Vietnam, India og Etiopia. Barn vaksinert mot meslinger scoret høyere på kognitive tester når de var 11-12 år gamle enn det ikke-vaksinerte barn gjorde.
En forklaring på disse resultatene kan for eksempel være at de vaksinerte barna er mindre borte fra skolen fordi de er mindre syke i sin oppvekst. (Eller at de har arvet gener for høyere intelligens fra sine foreldre som er smarte nok til å være pro-vaksiner…)
* Les også: 31 løgner om vaksiner
Så har vi den kjente tyske KIGGS-studien fra 2011 som ikke fant noen negative helseeffekter hos vaksinerte barn når de ble sammenlignet med uvaksinerte barn. I denne studien ble over 17.000 tyske barn uten innvandrerbakgrunn fulgt fra fødsel og til de var 17 år, og man fant at vaksinerte barn og unge ikke hadde høyere grad av allergier, astma eller infeksjonssykdommer (som forkjølelser o.l.) enn ikke-vaksinerte barn og unge.
Derimot fant de at de uvaksinerte ungdommene hadde 3-5 ganger høyere andel av kikhoste, meslinger, røde hunder og kusma enn hva de vaksinerte ungdommene hadde. Uvaksinerte barn var altså ikke mindre utsatt for eksempelvis allergier, men var derimot mye oftere syke i sin oppvekst. Ikke overraskende.
En annen omfattende studie fra Danmark fulgte over 700.000 barn født i perioden 1990-2000 og fant ingen økt forekomst av diabetes type 1 hos de som var vaksinerte.
Atter en tysk studie fra 2014 som undersøkte litt over 1300 barn født i 1990 fant at vaksinerte barn hadde ca 30% mindre risiko for å ha utviklet astma etter å ha fulgt dem til de ble 20 år gamle.
En Cochrane-analyse, selve gullstandarden for vitenskapelig forskning, så på 138 studier som inkluderte totalt mer enn 23 millioner mennesker, fant både at vaksiner var svært effektive i å beskytte mot de kjente barnesykdommene, og at vaksiner ikke økte risiko for autisme, utviklingsvansker, astma, type-1 diabetes, hudeksem, allergier, leukemi, multippel sklerose, forstyrrelse i gange, eller ulike typer infeksjoner.
Det finnes ingen dokumentert sammenheng mellom vaksiner og høyere risiko for å utvikle astma eller allergier eller utviklingsforstyrrelser som adhd.
Alle disse studiene viser tydelig at vaksinering ikke «svekker immunforsvaret» eller fører til dårligere helse hos barn, slik enkelte frykter. Tvert imot er vaksinerte barn friskere i sin oppvekst.
Vaksinemotstandere hevder ofte at det ikke finnes langtidsstudier på sikkerhet og effekt av vaksiner. Men flere av disse er listet opp allerede, og vil du se en liste over slike studier kan du ta en kikk her. Og her finner du flere eksempler på studier som har sammenlignet uvaksinerte med vaksinert barn, selv om man i den innledende YouTube-videoer hevder at dette aldri er blitt gjort før nå nylig med de tre studiene fra 2020 gjennomgått i denne bloggposten.
Vaksiner er mer nyttige enn man tidligere trodde
Nyere data viser faktisk at enkelte barnevaksiner beskytter mot mye mer enn bare den spesifikke sykdommen vaksinen skal beskytte mot. Forskere oppdaget at når man så på vaksinerte i afrikanske land, så hadde de mye høyere overlevelse enn hva dødeligheten fra sykdommene de var vaksinert mot skulle tilsi. Dette var et mysterium, men flere store studier har bekreftet dette – også for mennesker i den vestlige verden:
Not only can these mysterious effects protect us in childhood, they can also reduce our risk of dying at every stage of our lives. Research in Guinea-Bissau found that people with scars from the smallpox vaccine were up to 80% more likely to still be alive around three years after the study began, while in Denmark, scientists discovered that those who had the tuberculosis vaccine in childhood were 42% less likely to die of natural causes until they were 45 years old. It’s also true in dogs: an experiment in South Africa found that dogs that had been vaccinated against rabies had much higher survival rates, beyond what would be expected from their immunity to rabies alone.
Other happy accidents include protecting us from pathogens which are entirely unrelated to their target, reducing the severity of allergies, fighting certain cancers, and helping to prevent Alzheimer’s disease. The tuberculosis vaccine is currently being trialled for its ability to guard against Covid-19, though the microorganisms behind the two diseases are entirely different – one is caused by a bacterium, the other by a virus. And the two are separated by 3.4 billion years of evolution.
Mye av effekten kan skyldes kryssimmunitet og at vårt immunforsvar blir mer effektivt etter vaksinering. I tillegg vet vi at hvis man får meslinger svekkes immunforsvaret i flere år etterpå, og i de årene vil man være i større risiko også for andre sykdommer. Det slipper man som vaksinert.
Konklusjon
YouTube-videoen løfter frem disse 3-4 studiene som eksemplarisk forskning som i praksis beviser over enhver tvil at vaksiner er skadelige. Men som vi har sett er alle studiene av svært lav kvalitet, og de er fulle av metodologiske feil og mangler. Et par av dem er ikke en gang vitenskapelige studier, i ordets rette forstand, det er spørreundersøkelser.
Samtidig ser vi at det faktisk finnes mange store studier av høy kvalitet som demonstrerer at vaksiner er trygge og effektive også målt over lang tid, og at det er uvaksinerte barn som dessverre kommer dårligst ut. Det er uhyre tragisk at disse barna må lide under foreldrenes vrangforestillinger. De må gjennomgå mer sykdom og lidelse, og mister mer skolegang.
Heldigvis stiller vi svært høye krav til at studier på nye vaksiner skal vise en enormt høy grad av sikkerhet og effekt før de godkjennes. De aller fleste vaksiner og legemidler blir heller aldri godkjent fordi studiene ikke er gode nok eller ikke har gode nok resultater. Dessverre er vaksinemotstandere så svake i sin tro at de aksepterer enhver søppelstudie som sier det de ønsker når de vil «bevise» at vaksiner er farlige.
Men forskningen over flere tiår på millioner av barn verden over er utvetydig: Vaksiner virker og har ikke negative helseeffekter på barn i ettertid.
The post Er vaksinerte barn mer syke enn uvaksinerte? appeared first on Saksynt.
